Kommentar til synspunkt: nynorsk

I'm Hungarian from Romania living in Norway now. We've been struggling to keep our language and who we are ever since Romania took over Transylvania. What i don't understand is how come Norwegian hate their OWN LANGUAGE?? Bokmål is fine too, butwhy not trying to preserve the real Norske(nynorsk). You're not under Denmark anymore, how come you are so aganst it? Why can't it be tolerated and more used in literature and scools too?

Denne personen som har kommet hit til Noreg har blitt kjent med vårt språk, kanskje betre enn vi nordmenn gjer. Dei aller fleste nå likar ikkje at vi skal ha nynorsk i skulen, og det må eg si meg noe einige i. At vi da i alle år skal lære oss det å skrive på bokmål, for at vi da på ungdomsskulen skal begynne å skriva på nynorsk, om vi hadde budd i eit område kor det var vanleg å skrive på nynorsk ville eg skjønt det meir. Men om eg skal tenkje på kva denne personen frå Romania seier om nynosken, så er det litt sant i det at nordmenn ikkje lenger er under Danmark, og at det er rart vi ikkje vil ta vare på det urnordiske språket.

Nynorsk er jo noko spesielt, det er jo det språket som eigentlig er vårt. Det vi i dag kallar for vårt språk, bokmål, tok vi frå den tida vi var under Danmark.

Ivar Aasen var mannen som samla inn det urnordiske språket, det er altså han vi kan takke det for. Han ville at Norge skulle ah sitt eige skriftspråk, og det fikk han jo bra til.

Det at vi i dag ikkje er så glad for at vi har nynorsk, så kan man vel sei det sånn at det ikkej vart heilt naturleg å ha det som eit felles skriftspråk. Denne personen har ikkej vore oppvaksi med bokmål, og kom hit til landet. Og blei da kanskje litt imponert over at eit lite land som Noreg kunne ha så mange forskjellige dialekter, og to skriftspråk sånn.

Det er sikkert mange ting som vil vere for og imot å bruke nynorsk meir, og at nynorsk er eit spesielt språk, for dei som ikkje er vant med å bruka de, det er jo ikke noko rart.

Nynorsk vil ikkej bli borte, eg trur heller at det vil komma meir av det, ettersom åra går. Og vi menneska blir fort meir interesserte, fleir og fleir vil da få opp auga for detta. Trur nå eg.

Men man veit jo aldri! Språket er det ikkje lett å skjønna seg på..

Det var alt for denne gang ; )

Det første norsk innlegget

Nå har det kommet en ny oppgave, og der skal vi skrive et norskfaglig innlegg.

Jeg vil da skrive litt om Ludvig Holberg. Som vi ser på bildet her =>

Han er en norskfødt forfatter og historiker, som er født 3 desember 1684 i Bergen. Ludvig var yngste sønn av oberstløytnant Christian Nielsen(Holberg) og Karen Pedersdatter Lem. Han er mest trolig oppkalt etter sin oldefar, som var biskop Ludvig Munthe. Ludvig Holberg mistet faren sin når han var knapt ett år, han mistet også moren kort tid etter han var fylt 10 år. Etter morens død levde han ett år hos Otto Munthe i Fron, men etter det kom han tilbake til Bergen igjen, hvor han bodde hos sin onkel, Peder Lem. Ludvig gikk på latinskole i Bergen, men da den ble rammet av brann i 1702, måtte de avslutte dette tidligere enn planlagt, da ble Ludvig sendt på Universitet i København, for å ta sin studieeksamen. Han var i København 1703-1704 og studerte filosofi og religion. Da han tok eksamen i 1704 og dro hjem til Bergen igjen som 20 åring, for å bli huslærer. Men han var en svært rastløs mann, og reiste straks til Holland så fort han hadde penger, men når de var brukt opp kom han hjem til Norge igjen, men da til Kristiansand. Og da etter en periode som huslærer igjen, gikk turen til England i 1706. I 1708 tok han turen til København igjen, hvor han begynte sin gjerning som skribent. Og det ble til Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711), med et Anhang(1713). I 1712 fikk han et stipend for fire år, og det gjorde at han fikk mulighet til å ta nye utenlandsreiser, til Paris og Roma, han dro ikke tilbake til København før i 1716. I 1720 ble han professor i latin, og fikk gjennom det jobbe med klassisk litteratur. Så i 1722 etablerte franskmannen Rene Magnon de Montaigu teater i København, og han inngikk et samarbeid med Ludvig, som på kort tid leverte fem komedier. Kandestøben hadde premiere 25 september 1722, og var den første av en lang rekke skuespill som kom fra Holberg. På noen få år leverte han en lang rekke komedier, før han i 1724 tok en utenlandsreise igjen. Da han kom tilbake til København igjen gikk han tilbake til sitt arbeid med historiske verk. Ludvig Holberg forble ugift og var en sparsom mann, smarte investeringer gjorde han til en rik mann. Pengene brukte han til å handle jordegods og var en stor godseier da han ble adel i 1746. Tiden gikk og i 1748 kunne han trekke seg tilbake fra det praktiske arbeidet ved universitetet, og fra da tilbrakte han mye av sin tid på gården Tresløse på Sjælland. Fra sommeren 1753 var han meget syk og var sengeliggende. Han døde natt til 28 januar i 1754 i København.

Hei!

Jeg heter Tonje Johanne, og dette er min blogg i norskfaget. Jeg er 17 år, og på fritiden driver jeg med hester, er med venner og kjæreste.